Gratis rettssak for forbrukere: når finansforetaket må dekke kostnadene

Har du vunnet en sak i Finansklagenemnda, men banken eller forsikringsselskapet nekter å følge uttalelsen? Da har du et sterkere rettsvern enn mange er klar over. Et finansforetak som ikke retter seg etter en uttalelse i forbrukerens favør, må nemlig dekke sakskostnadene dersom du tar saken videre til domstolene – også om du skulle tape i tingretten. Regelen gjør det langt billigere og mindre risikabelt å kreve retten din etter at du har fått medhold i nemnda. Her forklarer vi hva regelen går ut på, hvor den står i loven, hvordan Finansklagenemnda fungerer, og hva du bør gjøre steg for steg.

Hva betyr «gratis rettssak» for forbrukere?

Regelen betyr at finansforetaket må betale regningen for en rettssak det selv har fremtvunget ved å ikke følge en uttalelse fra Finansklagenemnda. En «uttalelse» er avgjørelsen nemnda kommer til etter å ha behandlet klagen din. En «forbruker» er en privatperson som handler utenfor næringsvirksomhet.

Hovedregelen i norske rettssaker er at den som taper, må dekke motpartens saksomkostninger – for eksempel utgifter til advokat. Det kan bli dyrt, og frykten for en stor regning hindrer mange i å ta en sak videre. Her gjelder noe annet: dersom selskapet ikke følger en uttalelse i din favør og du tar saken til domstolene, må selskapet dekke både sine egne og dine nødvendige sakskostnader i første rettsinstans (tingretten). Det gjelder selv om du skulle tape saken der. Anker selskapet videre til en høyere rettsinstans, må det også dekke kostnadene der.

Poenget er å jevne ut styrkeforholdet mellom en enkeltperson og et stort finansforetak, slik at du faktisk kan få prøvd en sak du allerede har vunnet i nemnda – uten å risikere privatøkonomisk ruin.

Hva er Finansklagenemnda?

Finansklagenemnda (forkortet FinKN) er et uavhengig, bransjebasert klageorgan som løser tvister mellom forbrukere og finansforetak utenfor domstolene. Med finansforetak menes banker, forsikringsselskaper, finansieringsselskaper, kredittforetak, fondsforvaltere og inkassoselskaper. Nemnda ble opprettet i 2010 ved en sammenslåing av det tidligere Forsikringsklagekontoret og Bankklagenemnda, og den finansieres av medlemsforetakene.

Hvilke nemnder finnes?

Finansklagenemnda er ikke ett enkelt organ, men flere fagnemnder. I dag består den av fem nemnder:

• Bank – tvister mellom privatkunder og banker, finansierings- og kredittforetak og fondsforvaltere, inkludert enkelte saker om investeringsrådgivning.
• Person – tolkning av vilkår og regelverk i personforsikring (for eksempel livs- og uføreforsikring).
• Skade – tolkning av vilkår og regelverk i skadeforsikring, som hus, bil og innbo.
• Eierskifte – tvister mellom boligkjøpere og selgers eierskifteforsikring.
• Inkasso – brudd på god inkassoskikk og tvister om inkassoselskapers salærer.

En sak behandles normalt av tre nemndsmedlemmer, utvidet til fem i særlig vanskelige saker. Et felles sekretariat forbereder sakene før de eventuelt går til en nemnd.

Er uttalelsene bindende?

Nei. En uttalelse fra Finansklagenemnda er ikke juridisk bindende for selskapet. I praksis retter likevel foretakene seg etter uttalelsene i de aller fleste sakene. Problemet oppstår i de få tilfellene der et selskap velger å overse en uttalelse i forbrukerens favør – ofte fordi saken har stor prinsipiell betydning for selskapet. Da er den eneste veien til en bindende avgjørelse å ta saken til domstolene, og det er nettopp her kostnadsregelen kommer inn.

Hva koster det å klage?

Det er gratis for forbrukere å klage til Finansklagenemnda, og behandlingen er skriftlig. Du risikerer altså ikke å måtte betale motpartens kostnader for selve nemndsbehandlingen. Merk at saksbehandlingstiden kan være lang, og nemnda opplyser selv at den for tiden jobber med å redusere ventetiden.

Hvorfor ble regelen innført?

Før regelen kom, kunne en forbruker som vant i nemnda, men møtte et selskap som nektet å følge uttalelsen, bli tvunget til å velge mellom to onder: å gi opp et berettiget krav, eller å gå til retten med risiko for å måtte betale både egne og motpartens advokatutgifter hvis han tapte.

For forsikringssaker fantes det allerede en bransjenorm om at selskapet måtte dekke kostnadene i slike tilfeller. Finanskriseutvalget (NOU 2011: 1) foreslo å lovfeste den samme ordningen for alle saker i nemnda. Bankene motsatte seg å gjøre dette frivillig, blant annet med argumentet om at det dreide seg om svært få saker i året. Myndighetene mente tvert imot at nettopp de få sakene gjorde regelen rimelig – kostnaden for bransjen ville bli liten, mens den prinsipielle betydningen for den enkelte forbruker kunne være stor. Resultatet ble at ordningen ble lovfestet og gjort lik for både bank-, finans- og forsikringssaker.

Det daværende Forbrukerombudet, som siden 1. januar 2018 heter Forbrukertilsynet, støttet forslaget og pekte på at grensen for hvor store kostnader forbrukeren kan kreve dekket, ikke må settes for lavt, og at forbrukere må få god informasjon om rettighetene sine.

Hva sier loven i dag?

Regelen er i dag lovfestet i finansforetaksloven § 16-3. Bestemmelsen sier at et finansforetak som ikke følger en uttalelse fra en klagenemnd i en tvist med en forbruker, skal dekke egne og motpartens nødvendige sakskostnader ved domstolsbehandling i første instans av samme tvist mellom de samme partene. Det samme gjelder i høyere rettsinstanser dersom finansforetaket er den ankende part. Reglene om reduserte sakskostnader i småkravsprosess (tvisteloven § 10-5) gjelder ikke når beløpet skal beregnes.

Finansforetaksloven trådte i kraft 1. januar 2016 og erstattet blant annet den gamle finansieringsvirksomhetsloven, der regelen opprinnelig ble tatt inn etter forslaget fra 2012–2013. Et viktig forbehold er at loven bare dekker «nødvendige» sakskostnader – ikke nødvendigvis hver eneste krone du bruker på saken.

Slik går du frem steg for steg

Dersom du er uenig med banken, forsikringsselskapet eller et annet finansforetak, lønner det seg å følge en fast fremgangsmåte:

1. Klag til selskapet først. De fleste foretak har en intern klageordning. Få avslaget skriftlig, slik at du har dokumentasjon.
2. Bring saken inn for Finansklagenemnda. Dette er gratis og gjøres skriftlig via nemndas klageskjema. Sjekk gjerne nemndas klageveileder først for å se om saken din kan behandles.
3. Få uttalelsen. Sekretariatet eller en av nemndene vurderer saken og kommer med en uttalelse.
4. Vurder domstolene hvis selskapet ikke følger uttalelsen. Følger ikke selskapet en uttalelse i din favør, kan du ta saken til tingretten. Da gjelder kostnadsregelen i finansforetaksloven § 16-3.
5. Skaff deg hjelp. Forbrukerrådet kan gi veiledning, og i prinsipielle saker har de tidligere dekket rettssaker. Mange har også rettshjelpsdekning gjennom innbo- eller villaforsikringen. Trenger du mer omfattende hjelp, kan du lese mer om juridisk bistand.

Røeggen-saken – et historisk eksempel

Det mest kjente eksempelet på hvorfor regelen er viktig, er Røeggen-saken. Ivar Petter Røeggen hadde kjøpt to kompliserte, lånefinansierte aksjeindeksobligasjoner – såkalte strukturerte spareprodukter – av DnB (i dag DNB) og tapte mye penger. Han fikk medhold i Finansklagenemnda, men banken nektet å rette seg etter uttalelsen fordi saken hadde stor prinsipiell betydning.

Saken endte i Høyesterett, som 22. mars 2013 avsa dom i storkammer. Røeggen vant enstemmig. Høyesterett slo fast at banken har et ansvar for å gi riktig, nøktern og realistisk informasjon når den selger kompliserte produkter til småsparere og uerfarne investorer. DNB måtte betale Røeggen 230 000 kroner med renter og dekke sakskostnader på om lag 4,76 millioner kroner til Røeggen og Forbrukerrådet samlet. Banken satte deretter av rundt 450 millioner kroner til å kompensere lignende kunder.

Selve rettssaken ble den gangen betalt av Forbrukerrådet. Finansklagenemnda har pekt på at dersom dagens regel hadde vært gjeldende da avtalen ble inngått i 2008, ville Røeggen hatt krav på å få kostnadene sine dekket av banken i tingretten og sannsynligvis også i lagmannsretten. Saken illustrerer hvorfor det er viktig å forstå risikoen før du binder deg til kompliserte produkter – noe du kan lese mer om i vår oversikt over hvordan du kan tjene penger på investeringer.

Vanlige misforståelser og feil

Flere forbrukere går glipp av rettighetene sine fordi de misforstår hvordan ordningen fungerer. Her er de vanligste fallgruvene:

• Å tro at uttalelsen er bindende. Nemndas uttalelse er en sterk anbefaling, ikke en dom. Følger ikke selskapet den, må du selv ta saken videre for å få en bindende avgjørelse.
• Å tro at en rettssak alltid blir dyr. Når selskapet har oversett en uttalelse i din favør, er det selskapet som bærer de nødvendige sakskostnadene i tingretten – også om du taper der.
• Å hoppe over klagen til selskapet. Du bør som hovedregel ha klaget til selskapet og fått et skriftlig avslag før du bringer saken inn for nemnda.
• Å tro at regelen gjelder bedrifter. Kostnadsregelen gjelder forbrukere, altså privatpersoner – ikke næringsdrivende.
• Å tro at alt dekkes. Loven dekker «nødvendige» sakskostnader. Unødvendige eller urimelig høye utgifter kan falle utenfor.

Hvem gjelder dette for?

Ordningen er mest relevant for deg som er privatperson og har en uløst tvist med et finansforetak. Det kan være en avslått forsikringssak, en omstridt gebyr- eller rentesak i banken, en tvist om et spareprodukt, eller en konflikt med et inkassoselskap. Er du usikker på om forsikringen din er riktig priset i utgangspunktet, kan det uansett lønne seg å se på billigere forsikring før en tvist i det hele tatt oppstår.

Et viktig vilkår er at selskapet er tilsluttet Finansklagenemnda. De fleste norske banker, forsikrings- og finansieringsselskaper er automatisk tilknyttet gjennom medlemskap i bransjeorganisasjoner, blant annet Finans Norge (som ble etablert 1. januar 2013 og erstattet FNO). Nemnda kan bare behandle klager mot foretak som er med i ordningen.

Ordningen henger også sammen med et generelt strengere forbrukervern på finansområdet de siste årene. Har du for eksempel stram økonomi, kan det være nyttig å kjenne til strengere regler for kredittkort og forbruksfinansiering, og hvis du allerede sliter med gjeld, finnes det egne råd for det.

Ansvarsfraskrivelse

Denne artikkelen er generell informasjon om forbrukeres rettigheter og er ikke juridisk rådgivning. Regelverk kan endres over tid, og utfallet av en konkret sak avhenger av de faktiske forholdene. Trenger du hjelp i en bestemt tvist, bør du kontakte Finansklagenemnda, Forbrukerrådet eller en advokat. Ved økonomiske utfordringer kan du også få gratis gjeldsrådgivning gjennom NAV.

Vanlige spørsmål (FAQ)

Hva koster det å klage til Finansklagenemnda?

Det er gratis for forbrukere å klage, og behandlingen er skriftlig. Du risikerer ikke å måtte dekke motpartens kostnader for selve nemndsbehandlingen.

Er uttalelsene fra Finansklagenemnda bindende?

Nei. Uttalelsene er ikke juridisk bindende, men selskapene følger dem i de aller fleste saker. Følger ikke selskapet en uttalelse i din favør, kan du ta saken til retten, og da må selskapet dekke de nødvendige sakskostnadene.

Hva skjer hvis jeg taper i tingretten?

Dersom selskapet har latt være å følge en uttalelse i din favør, skal det likevel dekke egne og dine nødvendige sakskostnader i første rettsinstans – også om du taper der. Anker selskapet videre, dekker det kostnadene i høyere instans også.

Hvilke selskaper er omfattet av ordningen?

Banker, forsikringsselskaper, finansierings- og kredittforetak, fondsforvaltere og inkassoselskaper som er tilsluttet Finansklagenemnda. De fleste norske finansforetak er med. Nemnda kan bare behandle klager mot foretak som har sluttet seg til ordningen.

Hvor lang tid tar en sak i Finansklagenemnda?

Saksbehandlingstiden varierer og kan være lang. Nemnda opplyser at den for tiden arbeider med å redusere ventetiden og ikke kan gi et eksakt anslag på forhånd for den enkelte saken.